Psykologisk behandling av vedvarende vansker etter bruk av psykedelika
Bjørn Holmøy, Kristoffer Andreas Aamodt Andersen
Tidsskrift for Norsk psykologforening December 1, 2025 DOI: 10.52734/qaow7353 via OpenAlex
Summary
AI-generated from the abstractInterest in and use of psychedelic substances is growing in the population. Research has primarily focused on therapeutic applications in formal treatment settings, and there is little knowledge about persistent negative effects from naturalistic use. The article provides a clinically relevant overview of the phenomenology and symptom picture of long-term mental distress after psychedelic use. Three central problem areas are presented, based on clinical work with a subgroup and a narrative literature review: 1) anxiety and derealization, 2) lasting changes in perception, and 3) existential distress. These categories are broad and intended as suggestions for frameworks, not as an authoritative division of complications from recreational use.
Study at a glance
| Characteristics | Narrative literature review Peer reviewed |
|---|---|
| Keywords | Clinical practice Public health Subchondral bone Psychology |
| Citations | 1 |
| Key finding | Three central problem areas of long-term mental distress after psychedelic use are anxiety and derealization, lasting changes in perception, and existential distress. |
Abstract
Interessen for og bruken av psykedeliske stoffer vokser i befolkningen. Forskning har primært fokusert på terapeutiske anvendelser i formelle behandlingssettinger, og det er lite kunnskap om vedvarende negative effekter ved naturalistisk bruk. Målet med artikkelen er å gi en klinisk relevant oversikt over fenomenologi og symptombilde på langvarige psykiske plager etter bruk av psykedelika. Tre sentrale problemområder presenteres, basert på klinisk arbeid med subgruppen og en narrativ litteraturgjennomgang: 1) angst og uvirkelighetsfølelse, 2) varige endringer i persepsjon og 3) eksistensielle plager. Disse kategoriene er brede og ment som forslag til forståelsesrammer, ikke som en autoritativ inndeling av komplikasjoner fra rekreasjonell bruk. Artikkelen drøfter også utfordringer og anbefalinger for psykoterapeutisk arbeid med personer som opplever vedvarende plager etter bruk av psykedelika, i lys av prinsipperklæringen om evidensbasert praksis. Nøkkelord: psykedelika, negative effekter, uønskede reaksjoner, HPPD, eksistensiell fortvilelse